SØR-AMERIKANSKE CICHLIDER Kurvcichliden
Rundhodet cichlide, Laetacara curviceps
I fiskenes naturlige miljø er vannet bløtt og mer eller mindre surt. Fiskene foretrekker å oppholde seg i kystnære områder, hvor bunnen er dekket av nedfalne trær, og hvor vannstrømmen ikke er for kraftig. Før fiskeslekten fikk slektsnavnet Laetacara (som betyr lykkelig (laetus) cichlide (acará)) har slekten vært igjennom flere forskjellige navneskifter. Enkelte av artene i denne slekten har tidligere tilhørt Nannacara-slekten eller den mer brukte "Aequidens"-gruppa. Tidligere har slekten gått under betegnelsen Parvacara, som ble også forkastet. Slekten inneholder foreløpig 4 egentlige arter, samt enkelte andre ubeskrevne arter, som foreløpig klassifiseres ved hjelp av deres ytre karakterer. De egentlige arter omfatter Laetacara curviceps, Laetacara dorsigera, Laetacara flavilabris og Laetacara thayeri.
Det er vanskelig å bestemme kjønnet på ungfisk , hos eldre fisk vil hannen vise tendens til lengre bukfinner, samt en tilspissing av rygg- og gattfinne.Hannen opp til 8 cm, hunnen ca. 6,5 cm.
Det finnes flere forskjellige geografiske varianter i handelen, hvor fargetegningen kan variere betraktelig. Stamformen er oftest en brunlig grunnfarge. Som navnet antyder, er hodet svært rundt. Det finnes spredte pletter av sort og rødt, som i den kraftigste formen utgjør en stripe rekkende fra gjellelokket til midt på kroppen. De relativt store skjellene viser i rett belysning et blålig skjær, som også er å finne i rygg- og halefinnene som små pletter. Fra halerota til midt på halefinnen finnes et mer eller mindre rødt område, det er avhengig av fiskens humør. Ytterst på bukfinnene strekker det seg et smalt blått bånd, liksom det også er tilfellet for andre arter innenfor slekten. Midt i ryggfinnen finnes det ofte en sort plett, men den finnes ikke hos alle fargevarianter. Fiskene er fredelige og lar bunnlaget være i fred. Som følge av fiskenes rolige temperament, er det mulig å holde dem sammen med andre rolige arter, derimot skal man være forsiktig med å sette dem sammen med mer aggressive arter som vil dominere akvariet. Akvariet skal være godt beplantet, og utstyret med skjulesteder, da fiskene elsker å gjemme seg, og, hvis de ikke får denne mulighet, kan de lett bli stressete. Curviceps er substratrugere, og behøver derfor flate steiner eller lignende for å kunne legge egg. Det er lett å se om et par er i ynglestemning, da fargene blir sterkere og intense. Avhengig av temperaturen, som bør ligge mellom 27 °C og 28 °C, vil paret snart bosette seg en plan overflate, som omhyggelig renses for sand, alger og andre urenheter. På dette tidspunkt vil gonopodiet tydelig ses hos hunnen. Etterpå legger hunnen 10-20 egg, som umiddelbart befruktes av hannen. Denne prosedyren gjentas inntil hunnen ikke kan legge flere egg. Eggenes antall er avhengig av hunnens alder og utgjør vanligvis mellom 100 og 300 egg. Begge foreldre tar del i ynglepleien, og således klekkes eggene etter ca. 2 til 3 dager, deretter flyttes larvene til ei grop, som er blitt grad i forveiden og som så oftest ligger godt gjemt. Yngelen flyttes ofte, og etter ca. 5 til 6 dager er ungene frittsvømmende. Ungene kan på dette tidspunkt fores med artemia-nauplier eller findelt flak-for. Begge foreldre deltar fortsatt i yngelpleien, som varer ca. 4 uker. Det kan anbefales å skille foreldre og unger, da foreldrene på dette tidspunkt igjen vil være ynglevillige. Man kan også la unger bli i samme akvarium, men man må så forvente at en del av yngelen blir spist av foreldrefiskene.
(© Svein Ove Johansen, 2009)
Anbefalte akvariekamerater : Nannacara spicies, rolige Apistogramma spicies, eventuelt stimdannende, små arter fra samme miljø.
Fôr: Kurvcichliden er glad i mygglarver, TetraMin, TetraRubin. Den bør også få tilskudd av grøntfôr, f. eks. Tetraphyll.